Jens Stoltenberg som sentralbanksjef? 10 forhold som taler mot

Jens Stoltenberg er den mest kostbare politiker for det norske samfunn gjennom historien. Mageplasket og milliardene som rullet på Mongstad er bare bagateller sammenlignet med de store pengene. Mye kan forklares med Arbeiderpartiets økonomiske politikk, men Jens Stoltenberg personlig sto for den utøvende rolle.

Det er minst 10 forhold som taler mot Jens Stoltenbergs kandidatur som ny sentralbanksjef. Som Statoil, Norsk Hydro og DNB fungerer Norges Bank best i en rolle uavhengig av staten. Historien har vist at i periodene Arbeiderpartiet regjerer – denne Norges største samling av særinteresser – så er uavhengigheten alltid truet. Norges Bank tjener fellesskapet best i den uavhengige rolle. I gamle dager var det i praksis LO som instruerte en satt, lav rente, ikke landets økonomi. Imidlertid skal vi ikke lenger tilbake enn til den Rød-Grønne regjeringen hvor landets statsminister irettesatte Norges sentralbanksjef. Øystein Olsen forutså en fallende avkastning for oljefondet, kanskje ned mot 2 prosent på lang sikt. Hans råd var å redusere daværende handlingsregel på 4 prosent. Innen timen var passert hadde Jens Stoltenberg avvist sentralbanksjefens innspill, uten videre prosesser.

På Jonas Gahr Støres rusleturer rundt Sognsvann med vennen Stoltenberg, kan man forvente at den ene vil avvise samtaler om sentrale forhold i norsk økonomi -av hensyn til uavhengigheten? Det blir vanskelig, spesielt for to personer der et varierende forhold til sannheten er godt dokumentert. I tillegg har Jonas Gahr Støre uttalt at han ønsker å benytte oljefondet mer politisk! Settes partiet, makten og egen karriere fremfor landet? Arbeiderpartiets historisk maktarrogante forhold til institusjonene, som NRK, SSB og Norges Bank burde være grunn nok til å ekskludere Jens Stoltenberg fra søkerlisten. Martin Kolberg har avsluttet stortingsgjerningen, men er nå plassert i Norges Banks representantskap.

Tilliten til Jens Stoltenberg diskuteres i alle media.

Justisdepartementets lovavdeling ser ingen habilitetsproblemer med Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef. Hans venn Kjetil Try har allerede i over et halvår jobbet intenst i kulissene med å skaffe NATO-sekretæren en respektabel stilling etter NATO-oppholdet. Kristin Clemet har omtalt noen resultater av arbeidet. Med visesentralbanksjefen som søker, er det konstruert et spørsmål om hennes evne til å håndtere den nye sjefen for oljefondet. Hvorfor må i det hele tatt Nicolai Tangen «håndteres»? Bakgrunnen for spørsmålet er interessant i seg selv.

Et viktigere spørsmål bør stilles til Stoltenbergs kandidatur: Er denne mannen nok «hel ved» til å håndtere en stilling som stiller store krav til uavhengighet? Sentralbanksjef Øystein Olsen demonstrerte betydningen av uavhengighet midt i eskaleringen av pandemien. Bak regjeringens tiltakspakke lå frykten for omfattende permitteringer. Sentralbanksjef Olsen fulgte imidlertid den langsiktige planen om en forsiktig heving av renten med 0.25%. Dette er en meget aktuell situasjon som også kommende sentralbanksjef kan havne i.

Hvilken tillit har vi til Jonas og Jens og deres evne å håndtere kravet til uavhengighet, to ledende figurer i partiet kjennetegnet ved at «noen av oss har snakket sammen»? TV2 avslørte denne uke to menn som under rusletur rundt Sognsvann hadde snakket sammen om sentralbankstillingen. I etterkant hevdet den ene at dette «ikke var en samtale». Dette ble sagt av personen som gikk fra Høyrevelger til Arbeiderpartiet og senere utnevnt til statsminister 14.oktober 2021 – for Arbeiderpartiet. Mange vil hevde at dette er like galt som å bytte fotballag. Er det utopi å se for seg denne samtalen rundt Sognsvann:

-Statsminister Jonas Gahr Støre: Nå må vi innføre strengere koronatiltak igjen, fanken ass..

-Sentralbanksjef Jens Stoltenberg: Da blir det permitteringer igjen da?

-Jonas: Det er akkurat det, Jens. Altså, jeg har LO på nakken.

-Jens: Høres ut som en kjent problemstilling.. Er Peggy litt mindre bitch enn Gerd-Liv?

-Jonas: Altså. Samarbeidsutvalget vil ha en utsettelse av den meldte renteoppgangen inntil bølgen med permitteringer har lagt seg..

-Jens: Nå har det seg slik at bankens renteutvalg stresser hardt at vi må være i forkant av inflasjonen som kommer.

-Jonas: Selvsagt Jens, men som du har sett av meningsmålingene kan vi ikke ha flere dårlige nyheter nå før valget..

Før grunnlaget for skepsisen til disse to dokumenteres nærmere, har få sett nærmere på økonomen Jens Stoltenberg. Søkeren til jobben som sentralbanksjef har omtalt seg selv som «keynesianer». Den berømte engelske økonomen Keynes er gjerne kategorisert som en venstresideøkonom. Bakgrunnen er hans sterke tro på statens evne til å gripe inn i økonomien. Med verdens største sparegris i bakhånd har veien vært kort for Arbeiderpartiet til Keynes som partiets store ledestjerne.

Hvilke utslag har dette gitt for norsk økonomi i praksis? Er det å gå for langt å sammenligne styringen med da Jeppe på Bjerget kom til makten? I det minste startet det slik da vi fant olje på 1970-tallet med et Arbeiderparti som tok all styring gjennom en opparbeidet gjeld; den historisk største i noe OECD-land. LO fikk gjennomslag for første steg som ledd i å ta kontrollen over norske privatbanker.

Stoltenberg I med reformvilje og gode intensjoner.

Mange vil mene at Jens Stoltenberg har fått mye urettmessig kritikk for reformer innført i hans første regjering. Programmessig sto han for de samme løftene som tidligere Ap-statsministere Thorbjørn Jagland og Gro Harlem Brundtland. Da han overtok som statsminister var igjen garantien at forskjellene mellom fattig og rik ikke lenger skulle øke i Norge. Dagbladet oppsummering (12. Juli 2001) var imidlertid at med Arbeiderpartiet ved roret fra slutten av 80-tallet til slutten av 90- tallet, har de fattigste i Norge sakket akterut, og økt i antall.

Arbeiderpartiet hadde selvsagt en vond periode på slutten av 1980-tallet med oppryddingen i etterkrigstidens planøkonomi, som kulminerte med 1970-tallets aktive næringspolitikk. Hvorfor er det «ukjent» at arbeidsledigheten fra 1987 til 1993 nådde et omfang som konkurrerte med 1930-tallets nivåer? Markedsvendingen inneholdende både børs- og eiendomskrakk ble avsluttet med et nytt skattesystem. Siden gikk det nesten bare oppover. Reformer inneholdende både nedsalg i statsbedrifter og tanker rundt terminering av den næringsfiendtlige formuesskatten var således i takt med rasjonell tenkning i 2001.

Perioden mellom Stoltenberg I og Stoltenberg II regjeringen.

Stoltenberg gikk på et sviende nederlag ved 2001-valget. Som ved Gro Harlem Brundtlands valgnederlag i 1981, gikk Arbeiderpartiet til full revers. Tilbake i folden til LO, var det uaktuelt å fjerne formuesskatten. Sosialøkonom Stoltenberg omtalte Lars Sponheims forslag om dynamisk skattlegging som «voodoo» i valgkampen 2005. Først under oljekrisen 10 år senere godkjente Arbeiderpartiet «den dynamiske» skattepolitikk, gjennom initiativ til reduksjon av selskapsskatten.

www.dn.no/samfunn/lo-og-stoltenberg-pa-gli-om-formuesskatt/1-1-1613756

Stoltenberg II regjeringen, økonomiske resultater.

Valgtalene rettet mot reduserte forskjeller ble tatt til nye høyder. «Fattigdommen skal utryddes med et pennestrøk!» I 2011 erklærte Stoltenberg Forsvaret som ferdig omstilt. Arbeiderpartiet hadde også lært at det handler ikke bare om arbeidsplasser. «Under vår regjering kom to av tre arbeidsplasser i privat sektor!» Dette var en viktig anerkjennelse av privat næringsliv. Aktiv næringspolitikk der LO hadde minst en hånd på rattet gjennom 1970-tallet, ga elendige resultater. LO truet til seg 73% lønnsvekst over en 4-års periode, noe som ga stor valgseier i 1977. I realiteten var dette selvsagt oppskrift for eksport av arbeidsplasser.

Arbeidsledigheten ble inntil slutten av 1980-tallet holdt nede gjennom sterk ekspansjon av offentlig sektor. Fra planøkonomi til normalt fungerende vestlig markedsøkonomi ble tilveksten i privat næringsliv katastrofalt lav. Kun 35.000 arbeidsplasser kom til fra 1970 og til gjennomført omstilling. Gjerne tidfestet til innføring av det nye skattesystemet i 1992. Stoltenberg II regjeringen gjentok den massive ekspansjonen i offentlig sektor, med opprettelse av over 100.000 stillinger.

Gevinsten i oljelotteriet har gitt oss enorme muligheter, noe som også har gitt norsk leverandørindustri store muligheter. I tillegg har veksten i verdensmarkedet vært slik at prisen på våre eksportvarer har gått opp mens vi har importert billig fra Asia. Så hvordan måle kvaliteten på borgerlig vs sosialistisk politikk med en pengebinge i ryggen? Mye kan leses gjennom hvordan ressurser utnyttes. Norge har verdens beste sykelønnsordninger, de «rikeste» fattige, flest sykepleiere og verdens mest kostbare offentlige sektor. Uansett hvem som styrer landet. Imidlertid kan vi sammenligne oss med andre land for å se på hvordan ressursutnyttelsen utvikler seg over tid.

Kun en rask reise tilbake i tid for å se på Arbeiderpartistatens egenart:

Figuren sammenligner sentrale lands avkastning på investeringene, målt ved BNP pr innbygger. I etterkrigstiden investerte ingen mer enn Norge, men avkastningen av den aktive næringspolitikken ble elendig. Kilde: Odd Aukrust og SSBs «Norges økonomi etter krigen».

Norge hadde som resten av Europa store behov for å bygge landet. Det handlet om investeringer og det var staten som skulle investere. Norge investerte i perioden 1949 – 1959 mer enn noen andre land, pr innbygger. I dag er bevisstheten i Arbeiderpartiet rundt betydningen av investeringene så lav at man antar milliarder kan hentes av de rikes egenkapital, uten at det har konsekvenser for nye arbeidsplasser og skatteinngang til fellesskapet.

OECD måler utviklingen i produktivitet mellom ulike land. For Norges del inneholdt den første perioden en finanskrise, den andre en oljekrise. De to periodene er sammenlignbare, men ga veldig ulike resultater. Hva tenker økonomen Stoltenberg selv om dette resultatet?

Som eneste land sammen med kriserammede Hellas, utviklet norsk produktivitet seg negativt fra 2005 til 2013. Heller ikke regjeringen Solberg holdt følge med produktiviteten i OECD-landene. En politikk som representer 7 prosent lavere produktivitet, gir titalls tapte milliarder kroner. Handlingsrommet i et oljedopet land gikk tapt som følge av et hundretalls ekstramilliarder utbetalt under pandemien. Dermed er det ikke rom for å tape terreng og gå tilbake til Stoltenbergregjeringens produktivitetsnivå.

Hva var Jens Stoltenbergs personlige ansvar for det elendige og kostbare produktivitetstap i hans regjeringstid?

Som ledende utøver av Arbeiderpartiets politikk, hadde Jens Stoltenberg en utdannelse innen sosialøkonomi som bakgrunn. Ifølge en av Kjetil Trys ivrigste våpendragere, redaktør Hege Ulstein i Dagsavisen, er Stoltenberg «flink til å se sammenhengen mellom politikk og økonomi» (Dagsnytt atten 11.januar). Mer presist kan man hevde at Stoltenberg er bedre på å kombinere politikk og retorikk: Etter å ha sett formuesskattens negative sider i regjeringsposisjon, ble skatteletten omtalt som voodoo i opposisjon. Skattelette eller eldreomsorg var det hyppig repeterte mantra. Tilbake i regjering ble faktisk formuesskatten redusert. Ingen i media evnet da å spørre om konsekvensen for eldreomsorgen. I opposisjon så heller ikke Stoltenberg noen sammenheng mellom skattelette, kapital og investeringer.

Så mye for retorikken. Hva med politikken, gjennomføringen og de økonomiske kostnader for fellesskapet?

Stoltenberg mageplask på Mongstad kostet landet en «bagatell», en fregatt, et titalls milliarder kroner. To områder kostet derimot landet flere hundretalls milliarder kroner, begge innført bak velgernes rygg.

  1. Fra et utgangspunkt i 2005 med Europas nest største offentlige sektor, eskalerte Arbeiderpartiet igjen sektoren. Bondevikregjeringen utviklet offentlig sektor i en naturlig takt på en ny stilling for hver 12. nye innbygger. Under Stoltenberg oppstod plutselig et behov for å opprette en ny stilling for bare hver 4. nye innbygger. Hvorfor? En offentlig stilling medfører utgifter på en million kroner, noe som tar all skatt fra ca. 10 skattebetalere. Med Stoltenbergs 100.000 nye ansatte i offentlig sektor, gikk all skatt med fra en million arbeidstakere. Ikke bare i et enkelt år, men hvert år! Landet ble tatt i en meget kostbar retning uten at velgerne ble informert om verken kurs eller omfang.
  2. Innvandring på nivå 40.000 årlig, ble doblet. Jens Stoltenberg la ned forbud mot å regne på kostnaden fordi innvandringen var «økonomisk og kulturelt lønnsom». Nettavisen beregnet senere livsløpskostnaden til over 60 millioner kroner pr innvandrer, etter omstridt hjelp fra SSB. Igjen ble landet tatt i en meget kostbar retning, uten forutgående utredning, heller ingen informasjon til velgerne om kostnadssiden. Denne politikken ble senere befestet av Jonas Gahr Støre i landsmøtetalen i 2015 med invitasjon til alene-hjemme fest. Uten å spørre vertskapet Ola og Kari.

Ovenstående to punkter er dårlige bidrag til produktiv politikk. Dårlig ressursutnyttelse. Ideologi hindret heller ikke Stoltenbergregjeringen fra investeringer i direkte konkurranse med eksisterende næringsliv. I Årdal ble Dooria opprettet for å produsere dører. Har ikke staten nok av uløste oppgaver innenfor offentlig sektor? Før valget i 2005 valfartet Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet til Skien for å hindre Norske Skogs nedleggelse av produksjonen av avispapir ved Union. Allerede i 2005 så noen det fremtidige dalende behov for avispapir, klarere enn noen av LO’s og Arbeiderpartiets forretningstalenter.

Investeringene falt etter finanskrisen i 2008. Gjennom næringsvennlige rammevilkår ble investeringene opprettholdt etter oljekrisen 2014.

I 2008 møtte regjeringen Stoltenberg finanskrisen først med et næringsfiendtlig forslag til innstramming i beskatningen av privat norsk eierskap. Investeringene og Fastlands-Norges BNP pr innbygger falt. Arbeiderpartiets hjelp til arbeidsledige kostet en hel million kroner pr arbeidstaker. Under oljekrisen 6 år senere fikk næringslivet incentiver for å investere og nedgang i BNP ble unngått. Under pandemien kostet Solbergregjeringens løsninger basert på hjelp via bedriftene kun tiendeparten sammenlignet med Stoltenbergs løsninger for finanskrisen.

For de som er imponert over Jens Stoltenbergs økonomiske løsninger og resultater, gjenstår da spørsmålet om tillit. Er denne mannen hel ved? Hans uttalte forbilde var som kringkastet i en nyttårstale ordføreren i Vågå kommune. Rune Øygard ble senere dømt for å ha utnyttet stillingen til seksuelt samvær med en jente under lovlig alder.

Under finanskrisen undersøkte Økokrim forhold om særfordeler til statseide DNB. Svært mange tekstmeldinger ble utvekslet med DNB-sjef Rune Bjerke. Kan VGs våpendrager og store forsvarer av Stoltenbergs kandidatur, redaktør Hanne Skartveit, spørre Stoltenberg hva som var innholdet? Tilbake i tid ble Jens Stoltenberg plassert i bushen for å avtjene førstegangstjenesten. Kan noen av hans våpendragere fortelle hvilken forklaring han benyttet for å oppnå overflytting fra Evjemoen til Oslo? Dette er pikante historier vi ikke vil få svar på. Avslørt ble imidlertid historien om Jens Stoltenberg som kjørte inn i en parkert bil. Hvordan forklaringene utviklet seg i etterkant minner om Jonas Gahr Støres lite vellykkede forsøk på å omskrive fortellingen. Hvorfor kommer de så ofte i en posisjon der de må lyve?

www.dagbladet.no/nyheter/jens-varslet-ikke-eieren/65773360

Denne uke uttalte Jens Stoltenberg på et NATO-møte at han hadde ordnet opp med Russland før, i egenskap av statsminister i Norge. «I have dealt with Russia before» sa han på sin dårlige engelsk. Dette høres ut som litt av en handlingens mann, men den er basert på en hvit løgn. Bakgrunnen var løsningen på konflikten om delelinjen i Barentshavet. Problemet var Telenor og internasjonale investorers sterkt fallende tillit til Russland. Norge var heldig fordi Putin var avhengig av å få til en rask avslutning på noen langvarige konflikter. Vi fikk vår avtale om delelinjen, ikke spesielt god, men omsider kom den, rekende på en fjøl.

Gjørv-kommisjonen avslørte et regjeringsfellesskap hvor kollegiet var preget av «ikke-mitt-bord» holdninger. Avskjedigelsen av Karita Bekkemellem ble det bok av.

www.vg.no/nyheter/innenriks/i/QQQ3q/karita-slakter-jens-lederstil

I det minste holdt Stoltenberg et løfte overfor Rimi-Hagen.

– Jeg skal se om Hagen kan bidra med mer. Han kommer definitivt ikke til å få noen lettelser, sa Stoltenberg til VG. Norsk privat eierskap betalte 3 milliarder kroner i skatt ved starten på Stoltenberg II regjeringen. I dag det 10-dobbelte, med løfte om videre heving.

www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9yRgM/stoltenberg-vil-ta-hagen

Så hva står vi igjen med som taler for Stoltenbergs kandidatur?

Del dette innlegget: