Fra oljepenger til renteregning: konsekvenser for næringsliv og velferd
Hvorfor har Norge høyere styringsrente enn Sverige, sterk offentlig pengebruk og økte skatter som presser prisene, svekker privat næringsliv, reduserte investeringer og sysselsetting, og svak kommuneøkonomi?
La oss starte med styringsrenten som er omtrent dobbelt så høy som den svenske.
Vi tar ikke igjen Sverige med det første.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bakke, 14 august 2025:
Vi anslår en styringsrente på 3 prosent i 2028.
Hvorfor ikke lavere, før?
«Sverige har høy arbeidsledighet!» sier noen. Men Sverige hadde høy arbeidsledighet også i 2023.
Innen 2028 har mange norske lånekunder betalt 200.000 kroner mer enn svensken.
Les også artikkelen fra Norges bank:
www.norges-bank.no/bankplassen/arkiv/2025/sammenligning-svensk-og-norsk-okonomi/
Den betydelige veksten i offentlig etterspørsel har vært det største bidraget til BNP-veksten i Norge de siste par årene.
«Vi har jo olja» sa vi og brukte 4-gangen offentlige penger i 2023. Sverige økte moderat og ansvarlig. 700 offentlige milliarder kroner har vi pøst inn i økonomien i løpet av 4 år..
Oljepenger var ikke nok. Skatter og avgifter ble økt med 130 milliarder kroner. Beskatningen av «de rike»; norske jobbskapere, ble doblet. Videre er næringslivet avhengig av å tjene penger for å utvikle seg. I 2023 falt andelen industribedrifter som tjente penger til 34 prosent.
Skattepolitikken barberte dermed jobbskapernes såkorn; investeringsmidlene. Ikke bare hemmes bedriftenes evne til å konkurrere med utenlandske aktører med lavere lønninger. Kapasiteten til å investere i nye arbeidsplasser begrenses. På toppen av skattebelastningen ble næringslivet også rammet av de høyere renter, som ga spesielt stort utslag for boligbyggingen.
Det er riktig at næringslivets overskudd «gikk i taket» i 2022:
Ser vi bort fra det råvarebaserte næringslivet, økte de øvrige næringene i Fastlands-Norge overskuddet med bare 5 milliarder kroner. Kompensert for prisstigningen på 6,4 prosent falt overskuddet med et par titalls milliarder i 2022 og en tilsvarende videre nedgang i 2023. Utviklingen ga seg selvsagt utslag for de livgivende investeringene i Fastlands-Norge.
Kommunene og velferdstjenestene hviler i lengden på arbeidsplassene. Det må investeres både en og to og fem millioner kroner for å skape en -1- ny arbeidsplass innen industrien. Investeringene i privat sektor falt ned på 2016-nivå. Veksten i sysselsatte i privat næringsliv – sektoren som over tid skal finansierer våre velferdstjenester – falt til 6.300 i fjor. Uten innvandrere hadde vi hatt nærmere nullvekst.
Den viktige ambisjonen etablert i fjor tilsa 150.000 nye i jobb innen 2030. Veksten to siste år består hovedsakelig av ukrainere. Med den sterkt fallende veksttakt, hvordan skal målet oppnås? Under Arendalsuka kommuniserte statsminister Støre målet om «bare» 100.000 flere i jobb. Hva innebærer reduksjonen på 50.000 sysselsatte for våre velferdstjenester med en aldrende befolkning og større press på helsetjenestene? Hva er planen ettersom privat sektor svekkes? Hva betyr den økonomiske utvikling for sektoren som skal tilby velferdstjenestene; kommunene?
Kommunene får hovedsakelig midlene fra statsbudsjettet og innbyggernes inntektsskatt. Driftsresultatet påvirkes også av en økende utgiftsside, inklusiv milliarder i økte renteutgifter. Vi har fått sett de første skolenedleggelser. Hvorfor kan ikke bare staten dytte inn flere oljemilliarder? Det er jo akkurat det som har vært politikken – i så stor grad at vi fikk (forlenget) inflasjon. Og DU fikk renteregningen.
Uavhengig av utgiftssiden, er det smart å svekke kommunenes inntektsside?
Stor-fellesskapets utgifter, direkte og indirekte velferdsgoder utgjør over 2500 milliarder kroner. Regjeringen tviholder på formuesskatten. På kort sikt utgjør den en prosent; det er selvsagt penger, men..
Samtidig er dessverre formuesskatten annektering av våre mest potente investeringsmidler. Er det smart for fellesskapet med ideologisk beskatning – som tvinger våre beste jobbskapere ut av landet? Her ligger problemet – og løsningen gjennom flere investeringer, arbeidsplasser og skatteinngang! Hva annet enn investeringene er grunnlaget for vår velferdsstat?
Les mer om hvordan velferden vår finansieres