Rødt: Hvilke investeringer ligger bak en arbeidsplass?

Strategene på høyresida har tydeligvis bestemt seg for at den beste måten å vinne debatten om ulikhet på er å nekte for at ulikhet er et problem. Publisert i Klassekampen og på hjemmesiden.

Forskjellsfornekting (roedt.no)

Det er ingen på borgerlig side som ignorerer ulikhet som problem. Men vi vil fortsette å dokumentere at forskjellene i Norge aldri har vært mindre enn i dag! Vi mener hovedutfordringen er å øke verdiskapingen i Norge for å sikre velferdstaten og fremtidige pensjoner for de som er unge i dag.

Videre: «Problemet til høyresida derimot er at folk flest er uenig, i spørreundersøkelser plasseres sosial ulikhet som den tredje viktigste saken i årets valg

Venstresiden er bekymret for de rikes makt, men hvem har definisjonsmakten i disse dager: De som evner å montere en usannhet som selve toppsaken i årets valg! Det er et problem for samfunnsopplysningen at nær 75% av norske journalister sier de vil stemmer Rødt, SV, AP eller MDG ved valg.  (Kilde: Journalisten, 22. juni 2020.)

Rødt hevder videre: «Høyresida liker å bortforklare ulikhet ved å vise til hvor mye skatt de rike betaler. Men husk alltid at dersom noen betaler mer skatt enn i fjor uten at skattesatsen har økt, er det fordi de har en høyere inntekt, større formue eller får mer i aksjeutbytte.» Ja, det stemmer det. De har investert. Og mange av dem har tjent gode penger. Børsen har steget i 11 år på rad. Mange personer har klart å skape nye verdier i etablerte og nye selskaper, skapt flere arbeidsplasser og de har klart å øke inntektene noe som resulterer i større skatteinntekter for fellesskapet.

Til Rødt: Hadde det vært bedre for velferdsstaten om de hadde tjent mindre, fått mindre formue og børsen hadde gått nedover?

De som skaper arbeidsplasser i Norge (veldig mange i små og mellomstore bedrifter) tar sjanser, pantsetter hus, tar banklån og setter i gang. Gjør de det fordi de ser en mulighet til å bli rikere selv? Ja, noen gjør vel det, noen gjør det fordi de liker å sette i gang ting. Det kaller vi gründere. Og når de klarer å skape jobber så blir de skattlagt for det, i første runde ved arbeidsgiveravgift. Deretter er de ansvarlig for å sikre HMS, lønn og skikkelig arbeidsvilkår for de ansatte. Så kommer skatt på egen lønn, selskapsskatt og utbytteskatt hvis de tar ut utbytte. Men for å overleve så MÅ de investere kontinuerlig, eller så taper de i konkurransen.

Hva vil Rødt erstatte dette systemet med? Statskapitalisme styrt gjennom politiske vedtak og styrer i bedriftene satt opp av fagforeningene eller av de sterkeste herrer og kvinner i politiske partier?

Er det prøvd før?

Totalt utgjør den norske velferdspakken over 300.000 kroner i form av direkte og indirekte velferd til hver og en av oss. Mange nordmenn skatter 40 000 i året, noen skatter 120 000 i året, noen 250 000 i året. Kommer vi på sykehus får vi hjelp uten å betale for det.

Norge bruker mer på den totale velferdspakken enn Sverige gjør – og vi er halvparten så mange. Og så prøver venstresida med fantastisk god hjelp av norske media og gjøre «Forskjells-Norge» til en hovedsak. Sett i forhold til alle andre land i verden er dette en fantasi.

Fokuset rettes mot de rike, gjerne litt standard mobbing av Rimi-Hagen. Mens Røkke av en eller annen grunn ser ut til å være en god kapitalist. Venstresiden må gjerne henvise til makten til de rike, men hvilken av landets 400 milliardærer er i nærheten av å bestemme hva som skal diskuteres i den norske samfunnsdebatten? Og sier de noe så blir de driti ut. Definisjonsmakten kommer derved i posisjon til å løfte et ikke-problem som de påstått økende forskjeller helt til topps på dagsorden.

Vi spør Rødts nestleder hvilke investeringer som ligger bak en skapt arbeidsplass?

På borgerlig side er det et mer viktig spørsmål enn oppkonstruerte debatter som de påstått økende forskjeller i verdens mest omfordelte land.

Del dette innlegget:

Publisert: 25. juli 2021