NHO om rikinger: – Vi må tro dem, selv om vi ikke har makrotall som bekrefter dette.
Med denne overskriften illustrerer E24 hvordan venstresiden serverer en fordreid virkelighet.
Slik fungerer det:
Det starter allerede med vinklingen av overskriften. Landet har 200.000 småbedriftseiere, men det er «de rike» som skal fokuseres.
«Vi må tro dem, selv om vi ikke har makrotall som bekrefter dette». Det insinueres at NHOs økonom ikke helt tror på egne medlemsbedrifter. Grepet er som fortellingen «også de rike må bidra». Innforstått at de rike ikke bidrar.
E24 følger opp:
«Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO er enig med skatteprofessor: Formuesskatten bidrar ikke til at norske bedrifter blir solgt til utlandet.»
En veldig misvisende overskrift. Vi ser da for oss at grunnen beredes for SV og APs talskvinner som i neste runde kan hevde: «Selv ikke NHOs egen sjeføkonom frykter salg av norske bedrifter..» Slik Arbeiderpartiet skriver i sitt alternative statsbudsjett: «Selv ikke Finansdepartementets egne økonomer tror på dynamiske effekter av redusert formuesskatt.» Ikke noe mindre enn rent sitatfusk.
Overskriften til den ivrige journalist Sigurd Bjørnestad er som alltid politisk korrekt, selv om det er klinkende klart hva NHO og Dørum mener om formuesskatten:
«– NHO ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Den står i veien for verdiskaping og jobbskaping, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.»
Skatteprofessoren det vises til er ikke overraskende Jarle Møen ved NHH.
Daværende finansminister Sigbjørn Johnsen mente at opprettelse av et skattesenter ved NHH fortjente flere titalls millioner kroner. Skattesenter. Hvorfor ikke et verdiskapningssenter? Et senter som forsker på effektene av de jobbskapende investeringene? I stedet har vi fått et senter som forsker på hvor mye skatt småbedriftene kan tynes for; ikke om det er fornuftig for bedrift og fellesskap.
Arbeiderpartiets fordelingsøkonomer Schelderup og Møen er de ledende i senteret. Studentene er satt i gang med en rekke masteroppgaver. Jarle Møen var veileder for den mest kjente og mest refererte oppgaven som konkluderte med at formuesskatten var uproblematisk for bedriftene.
www.nrk.no/valg/2013/formuesskatt-rammer-ikke-bedrifter-1.11177229
Konklusjonen var politisk korrekt, men lite i samsvar med realitetene: Datagrunnlaget avslørte at mellom 5 og 10 tusen småbedriftseiere endte opp med å betale mer i formuesskatt enn hele årsoverskuddet i virksomhetene de hadde investert i! Dermed har også venstresiden fått mellom 5 og 10 tusen etterlyste eksempler på uheldige sider ved formuesskatten.
Stoltenberg-regjeringen oppnevnte Scheel-kommisjon for å gjennomgå skattesystemet. Som sjeføkonom i utvalget ble utnevnt Arbeiderpartiets rådgiver Schelderup. I konklusjonen til utvalget vises det til denne masteroppgaven som bevis på at formuesskattens negative virkninger er begrensede.
Metodikken hadde rådgiver Møen små problemer med: Studentene hadde plukket ut 1.500 godt likvide bedrifter av et utvalg på 70.000. På basis av de utvalgte 1.500 konkluderte man så på vegne av norske småbedrifter! Konklusjonen ble ikke bare dannet på grunnlag av kun 2,2 prosent av bedriftene, men de utvalgte var altså mer solide.
Tilbake til artikkelen og Møens hovedpunkter:
Budskapet fra næringslivet er at formuesskatten tapper bedrifter for egenkapital. Det reduserer investeringene i nye arbeidsplasser. Møen synes ikke dette er troverdig. Han tror solide bedrifter får finansiering selv om eieren betaler formuesskatt. Professoren utfordret eiere med formuesskatt til å stå frem med lønnsomme prosjekter de ikke får finansiert på grunn av skatten.
– Våre medlemsbedrifter oppgir at dette er en utfordring. Vi må tro dem, selv om vi ikke har makrotall som bekrefter dette, sier Dørum.
Professoren betviler at tapping av egenkapital reduserer investeringene. Halvparten av nystartede virksomheter er borte etter to år. Norske småbedrifter har verdens høyeste kostnadsnivå. Møens avstand til privat næringsliv er stor. Han må vite at avkastningen i Norge er lavere enn i andre land.
I tillegg synes altså en samlet venstreside at det er god politikk med en ekstraskatt selv i de verste uår. Til og med LO og Arbeiderpartiet med slagordet «Arbeid til alle er jobb nummer én», synes dette er politikk for sysselsetting.
Professor Møen utfordrer eiere til å stå frem med lønnsomme prosjekter de ikke får finansiert. Av en merkelig grunn ønsker ikke norske bedriftseiere å fronte debatter rundt formuesskatten. Gustav Witzøe kan sikkert fortelle hvorfor.
En av skatteprofessorenes vedtatte sannheter er at norske bedrifter har små problemer med å finansiere lønnsomme prosjekter. Konklusjonen er riktig – for de store prosjektene offshore. Virkeligheten er en annen for Norges største arbeidsgiver; SMB-sektoren. Småbedriftene oppnår ikke banklån til risikabel utvikling av et produkt eller til satsing på et nytt marked. Eneste kilde til finansiering er eierne. Venstresidens fortelling om formuesskatten: «Dette er en skatt som belastes privatpersoner og ikke bedriftene!»
Det er direkte kunnskapsløst å ikke se bedrift og eier i sammenheng.
Heller ikke skatteprofessorene viser innsikt i småbedriftenes situasjon. Deres bidrag fremstår mest som politiske innspill. Dette bekreftes av utsagn som indikerer at gode prosjekter har ikke problem med finansieringen. Men når har bedriftene større kapitalbehov enn i år med krise? Da blir det absurd med økonomer som sier at økt formuesskatt gir flere ansatte og professorer som ser svekket norsk eierskap som uproblematisk.
Venstresidens fordelingsøkonomer gir næring til en oppfatning av formuesskatten som «no problem». Dermed kan formuesskatten helhjertet benyttes som del av de villedende fortellingene om skattelettelser og de rike.
Og Jonas Gahr Støre kan innlede første partilederdebatt i Arendal med å misbruke NHO’s Dørum som sannhetsvitne i debatten om formuesskatten.