Dagsavisen om «Høyres sanne ansikt»

Igjen illustreres manglene ved egen politikk. Denne gang er fortellingen:

Små forskjeller er bra for samholdet i samfunnet. Det bidrar også til mer vekst og verdiskapning. Den nordiske samfunnsmodellen er i så måte en suksess og må derfor pleies. Sosialdemokratisk politikk er svaret. Høyre drar i gal retning når politikere som Ove Trellevik etterlyser flere milliardærer. Strekket i det norske laget blir da større. Det er imidlertid oppløftende at Trellevik viser Høyres sanne ansikt.

Høyres sanne ansikt – Dagsavisen

Regjeringen Solberg har gjort en rekke justeringer for å bedre ulike sosiale ordninger. På kort sikt reduseres en enkelt ordning med noen millioner for enkelte grupper, mens gevinsten er milliarder for laget som helhet. Til regjeringens endring i arbeidsavklaringspenger for unge mennesker, var Martin Kolbergs analyse i Trontaledebatten:

Hvorfor gjør de dette? Jo de gjør det fordi de er Høyrefolk! Rett og slett. Det er sånn høyrefolk har tenkt gjennom hele Norges moderne historie. Derfor blir det som det blir.

Da vet vi det.

Tilsvarende kunne LOs leder i en kronikk i VG under tittelen «En villet politikk» fortelle at

Når det enkelte års statsbudsjett diskuteres, er det kanskje ikke alle som husker kuttene fra i fjor, forfjor eller for seks år siden. Men summen av smålige kutt og usosiale avgifter vokser. Forskjellene øker i Norge, noe som SSB har dokumentert grundig. 

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/y30k9A/lo-lederen-hardt-ut-mot-erna-regjeringen-er-paa-roevertokt?utm_source=vgfront&utm_content=row-16

Agenda i Dagsavisen 12.august:

Det kan være vondt å se på når virkeligheten innhenter drømmeren. Når folket avviser ideene dine, som du møysommelig har importert fra Amerikas fineste konservative tenkere og spredt i mediene og på internett ved hjelp av penger du har fått fra noen av landets rikeste. Det er det som skjer med Civita nå. 

Når borgerlige drømmer kræsjer med virkeligheten (agendamagasin.no)

Borgerlig politikk spiller på lag med – og har gode rammevilkår for vår viktigste bidragsyter, det private næringsliv, som grunnsten i politikken. Tilretteleggelse gir naturligvis bedre resultater enn næringsfiendtlig politikk med tanke på de helt avgjørende investeringene. Resultatet blir aktivitet, arbeidsplasser og skatteinngang for fellesskapet. Siden venstresiden aldri snakker om hvordan kaken bakes, men kun om deling av kaken, kan det synes som om den helt grunnleggende kunnskap mangler.

SSB dokumenterer dette, og forskjellen i politikk kommer best til syne under motgang. I motsetning til under finanskrisen 2009, maktet den borgerlige regjering å opprettholde investeringsnivået under oljekrisen 2015:

Incentiver for å investere resulterte i opprettholdt investeringsnivå etter oljekrisen 2014 – i motsetning til etter finanskrisen 2008.

Arbeiderpartiets oppfølging av slagord i tidligere valg som varme hender, konkurranseutsetting og bestemor på anbud, er at “nå er det vanlige folks tur”. Tenker vi på landets tusen rikeste som uvanlige folk, så fikk de denne problematisk skattelette på 1000 kroner pr dag, eller årlig 360 millioner som gruppe.

Siden første oljemilliard på bok i 1973, er fellesskapet blitt tilført nærmere 5.000 milliarder kroner i nåverdi. Det har altså vært “vanlige folks tur” hele veien.

Hva da med vanlige folk etter regjeringsskiftet i 2013?

Direkte og indirekte velferd er forsterket med 463 milliarder kroner:

Med borgerlige løsninger, har altså de største jobbskaperne fått beholde en liten milliard ekstra av deres viktigste verktøy for den ettertraktede jobbskapingen; investeringskapitalen.

Uten kunnskap om hvordan verdiene skapes, kan man heller ikke forvente politikk for de grunnleggende investeringene. Dermed blir resultatet av 100 tapte investeringsmilliarder et tilvarende tap for fellesskapets inntektsside.

Uten denne kunnskapen om hvordan verdiene skapes, blir løsningen å fore velgerne med fortellinger uten rot i virkeligheten.

Hva med fordelingen mellom fattig og rik, «strekket i laget»?

5.000 milliarder kroner til vanlige folk, kan betraktes som en rabatt, eller skattelette om man vil, som vanlige folk har fått på veien til dagens velferdsnivå.

Det har naturligvis vært vanlige folks tur hele veien.

Del dette innlegget: