Den ideologiske retningen til den nye regjeringen er en logisk brist på flere områder. I sosialistisk ånd hentes milliarder fra «de rike». Problemet er at de med kirurgisk presisjon hentes fra landets største verdiskapere, de mange små og store seddelpresser som jobbskaperne over hele landet representerer.
Som følge av denne logiske brist, antar venstresiden at kaken blir like stor på tross av innhentede 3,2 milliarder utbyttekroner fra landets mest potente jobbskapere. Man tror åpenbart at kaken kan bakes uavhengig av investeringene, primære forutsetning for nye arbeidsplasser og skatteinngang. Slik finansieres fellesskapets mange oppgaver, utover femtedelen som tilkommer norske innbyggere fra gevinsten i oljelotteriet. Hvorfor informerer ikke Finansdepartementets økonomer den nye regjeringen om konsekvensene av investeringer som ikke kommer?
Med oljesektoren og Friggfeltet som illustrasjon på en seddelpresse, har (utenlandske) private investeringer på 3 milliarder kroner resultert i store skatteinntekter. Hvert eneste år, og over mange år. Alle forstår at det er regelrett dumskap å bytte bort 50 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter, til fordel for å redusere husholdningenes strømregning med en liten tusenlapp. Eller i form av en tilsvarende, valgvinnende kompensasjon til LOs medlemmer.
Organisasjonen Virke forventer at vanlige folk vil bruke 7.000 kroner på årets julegaver. Ved å avstå fra denne strøm-gaven fra den nye regjeringen, kunne jobbskaperne opprettholde investeringsnivået. Deriblant til satsing på de etterspurte nye, grønne næringer. Gevinsten til vanlige folk ville bli store skatteinntekter til fellesskapet, på årlig basis! Velferdsfordelen fra oljefondet har nådd 60.000 kroner pr innbygger, et viktig tilskudd til de norske fellesstjenestene på over 330.000 kroner.
Vedlikehold av verdens beste velferd handler om å pleie privat næringsliv. De største jobbskaperne bidrar med mer enn arbeid til vanlige folk. De 14.000 største betalte i 2019 over 10 milliarder kroner, kun i form av skatt på utbytte. Før valg er det selvsagt populært å annektere milliarder fra de rikes investeringer, men det vil allerede året etter gi seg utslag i investeringene som aldri kom. Verre er imidlertid signalet som sendes bedriftseierne når skatten heves med 60 prosent.
Hvorfor skal de plassere investeringen i Norge i neste runde? Les mer i kapittel 2; Hva er god politikk, i vår bok Fortellinger og realiteter.
Kaken til fordeling blir altså mindre.
Hva så med omfordelingen, primære ledestjerne for den nye regjeringen? Strykkarakter her også. 90 prosent -eller de store pengene- tilfaller de som i verste fall må redusere årets julegaver fra syv til seks tusen kroner på grunn av strømprisene. Omfordelingen er som følger: De største strømsubsidiene går til de med de største skuldrene. Eiere av store eneboliger med varmekabler i oppkjørselen. En lavtlønnet i Sør-Norge med et forbruk på 10.000 kWh vil spare 540 kroner. Hyggelig det, men hvor ble det av «vanlige folks tur»? Sammen med skattereduksjonen på kr. 1,40 pr dag for vanlige folk, er varen levert fra den nye regjeringen. Utover symbolpolitikk og brutte valgløfter, er det bare dårlig politikk.
