Vårt fokus er gode løsninger for fellesskapet. Den langsiktige verdiskapning er grunnlaget for fordeling; kaken må bakes. Kortsiktig rammes befolkningen av et uventet fall i kjøpekraft. Prisvekst på mat på 13,7 prosent siste år rammer ikke bare de to nederste desil; 20-prosenten nederst ved bordet. Hva er de beste løsninger for velferdsstaten inklusiv de som -i verdens rikeste land- sliter med matbudsjettet?
Mandag 10. juli fikk vi en god illustrasjon på forskjellen mellom regjeringens og borgerlig sides løsninger. FRP’s forslag til halvert matmoms ble løftet til debatt med AP’s Nils Kristen Sandtrøen på Dagsnytt atten (sak 8). Sandtrøen hevdet at regjeringens forslag til hjelp for de nederste ved bordet var bedre.
Dagsnytt 18 – TV – 10. juli – Dagsnytt 18 – NRK TV
AP ser det som mer treffsikkert å lette skatten for de med inntekt inntil 750.000 fordi «da vet vi at vi når de som trenger det aller mest. Det vil selvfølgelig hjelpe folk på samme måten».
Sandtrøen ramset opp trygd, større barnetrygd, støtte til produksjon av agurk og tomater samt skattelette til de med inntekt under den berømte grensen på 750.000 kroner. Skillet mellom oss vanlige folk og de andre.
Problemet med regjeringens pratemaskiner på Dagsnytt atten er at selve formatet gjør det umulig for publikum å fange selve essensen i diskusjonen. Politikerne ramser opp talepunkter, en rekke små og store tiltak som gjør det umulig for velgerne å konkludere. Sandtrøen hevdet som riktig er at ja, 1.800 kroner pr. år kan bety mye for de som har lite. Imidlertid spiser inflasjonen opp hele skatteletten tilsvarende 150 kroner pr mnd eller 5 kroner dagen.
Tiltak i form av skattelette er vel og bra men det kommer ikke de nederste ved bordet til del i samme grad da de nesten ikke betaler skatt. Derimot må alle ha mat.
Etter en prisvekst på 13,7 prosent siste år vil alle ha gleden av billigere mat. Med FRP sitt forslag om halvert matmoms, kan familien på fire oppnå en skattefri fordel beregnet til 12.000 kroner. I tillegg foreslår FRP lavere avgifter på drivstoff som kommer spesielt distriktene til gode.
Man kan gjerne vise til bedre økonomi for pensjonister, familier som får nytten av lavere pris i barnehage, brillestøtte, etc. men alle drar ikke nytte av samtlige goder. Et gjennomsnitt må beregnes gjennom å summere opp alle gode tjenester, fordelt på hele befolkningen.
Regjeringens tiltak for de to nederste desil er bare småpenger og spises opp av høyere avgifter og prisstigning.
Hva så med fellesskapets prislapp for redusert matmoms?
Hans Andreas Limi har beregnet at halvert matmoms ut året ville koste 3 1/2 milliarder kroner. FRP har fått Finansdepartementet til å beregne effekten på tiltakene: Lavere prisstigning! Altså intet problem for det overordne mål om å redusere inflasjonen, tvert i mot. Hva med inndekningen? Limi argumenterte med den rike stats enorme ekstrainntekter på krigen. Hvorfor skal de nederste ved bordet lide for regjeringens dårlige løsninger?
Mye mer enn 3 1/2 milliard kan oppdrives gjennom borgerlig politikk for verdiskapning. I tillegg har prislappen for regjeringens satsing på havvind økt fra 18 til 25 milliarder kroner. Tapt verdiskapning er mye større, som følge av den destruktive, målrettede politikken som annekterar såkornet, investeringskapitalen til jobbskaperne.
Gunnar Stavrum i Nettavisen:
Hver gang en politiker vil øke en skatt eller en avgift, bør vedkommende møtes med følgende motspørsmål: Hvilke skatter skal ned?
Problemet med intakt skattenivå er at den sosialistiske innretning ikke bare øker de totale skatter og avgifter. De lever i den naive tro at det produktive næringslivet er upåvirket av målrettet beskatning. Hvordan er det mulig at politikere med tiårs erfaring i rikspolitikken kan tro at titalls milliarder annektert fra jobbskaperne ikke har noen konsekvens for fellesskapet? Hva skjer med investeringer og sysselsetting som ellers finansierer velferdsstaten?
8 år med borgerlig politikk etter de 8 rød-grønne år gjør det meget interessant å sammenligne to ganske like perioder i norsk politikk.
For Norges største arbeidsgiver, SMB-sektoren, resulterte positive rammevilkår med Høyre – FRP-regjeringen i markante utslag. Også i Nord-Norge hvor sosialistene bidrag i opposisjon var begrenset til å snakke ned en landsdel som etter hvert gikk så det suste.
På nasjonalt nivå har OECD dokumentert forskjellen i utvikling mellom de to perioder. Som for utviklingen for SMB-sektoren i Nord-Norge ble nedgang snudd til oppgangetter regjeringsskiftet i 2013.
En viktig målestokk på summen av alle politiske løsninger er hvordan produktiviteten utvikler seg over tid og i sammenligningen med andre land. Vi har masse penger på bok, vi er rike men hvor godt gjør vi det – egentlig?
Forbedrer vi vår nasjonale «husholdnings- økonomi» med kun en prosent, utgjør det hele 35 milliarder kroner. Fastland-Norges BNP var på 3.570 milliarder kroner i 2022.
Sosialistisk Ta-de-rike politikk gjør fellesskapet mye fattigere. Verst rammes de nederste på stigen. Arbeiderpartiets løsning for folks kjøpekraft utgjør bare den lille skaden; den store er den destruktive politikken overfor næringslivet.
Mer om skatt:
www.skatt.no/2022/10/06/oker-skatten-pa-utbytte-og-gevinster/