«RASERT VELFERD?»
«Summen av regjeringens politikk har gjort det vanskeligere for vanlige folk å leve sine liv. De har gitt skattelette til de på toppen, og kuttet overfor svake grupper.»
Sitatet kommer ikke fra et tilfeldig blogginnlegg, men fra innledningen av Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett 2020.
…Summen av regjeringens politikk har gjort det vanskeligere for vanlige folk å leve sine liv.. Intet mindre.
Året før var fortellingen at «Høyre har abdisert som ansvarlig styringsparti».
Nå heter det at fremover er det «vanlige folks tur«.
Hvem er disse «vanlige folk»? Alle utenom milliardærene?
«Vanlige folk» representert ved 20-åringen har siden 2001 nytt godt av 2.950 oljemilliarder i form av direkte og indirekte velferdstjenester, sammenlignet med svensken.
«Vanlige folk» representert ved 50-åringen -og alle øvrige født inn i oljealderen- har opplevd fordeler i form av direkte og indirekte velferdstjenester toppet med nærmere 5.000 oljemilliarder. Fordeler som beløper seg til en million kroner for aldersgruppen 50+. Vi har fått vår andel av gevinsten i oljelotteriet!
Har så landet endt opp med rasert velferd etter åtte år med borgerlig regjering? Og innen hvilke områder?
Realitetene er at etter regjeringsskiftet 2013 er daværende ytelser over statsbudsjettet på vel 200.000 kroner pr. innbygger forsterket hvert år. Regjeringen har tatt inn noen milliarder ekstra gjennom avgiftsøkninger, mens investeringsfremmende og dermed inntektsskapende skattelettelser ble innført.
Har alle fått ta del i den positive utviklingen under regjeringen Solberg?
I motsetning til venstresidens fortelling har de store pengene gått til folk flest – ikke til de aller rikeste. Over 60.000 ekstra kroner pr. innbygger i økt velferd via statsbudsjettet, understøtter folks kjøpekraft og bidrar til samfunnets økonomiske kretsløp. Når lavtlønnede sparer 2.800 kroner på NRK-lisens og 3.000 kroner pr mnd for barnepass (gjelder alle med husholdningsinntekt under 547.000 kroner), er effekten tilsvarende en lønnsøkning på 50.000 kroner!
Felles for alle velferdsgodene er at venstresiden er tause om dem.
Norge tilbyr verdens beste grunnpakke, velferd som «de nederst ved bordet» nyter aller størst fordel av.
Man kan si at velferdspakken er en slags grunnlønn eller borgerlønn til alle nordmenn.
Vi skal dokumentere følgende påstand: «Velferdspakken til vanlige folk er på verdenstoppen -og har aldri vært større enn i dag.» SSB tabell 10725 viser utgifter innen offentlig forvaltning 2013 – 2020. Dette er realitetene: (foreløpige tall for 2020, millioner kroner)
Likevel skal ingen være i tvil om den totale pengebruken til regjeringen Solberg. Den er bare marginalt mindre enn de andre partienes budsjetter. Samtlige bruker for mange penger, noe som aktualiseres og krever tiltak etter pandemien.
Den store forskjellen er at regjeringen Solberg gjør inntektssiden større, gjennom positive rammevilkår for næringslivets investeringer. Regjeringen prioriterer de varige, langsiktige tiltak. Dette er også intensjonen med handlingsregelen for oljefondet.
Uten redsel for alt som er privat har man også spart nye 10 milliarder kroner på bruken av private «profitører» i velferden. Ytterligere 8 milliarder er spart på de kritiserte krav til innsparinger i offentlig sektor, tilsvarende all selskapsskatt fra samtlige industribedrifter!
Mens den Rød-Grønne regjeringen etablerte 2.040 pleiehjemplasser i løpet av syv år, kom det til over 10.000 nye under den påfølgende regjering.
Nei, det stemmer ikke at Ap lovet 12 000 nye sykehjemsplasser, men at det bare kom 567. Faktisk.
Venstresidens fortelling om usosiale kutt til millioner av kroner er så langt fra realitetene det er mulig å komme når millionene faktisk er erstattet med milliarder til norske husholdninger. Nivået på innbyggernes direkte og indirekte velferd var i 2019 hele 463 milliarder over 2013-nivå. Advarselen om en borgerlig regjering som ville ødelegge velferdsstaten er gjort til skamme. De varme hendene var ikke forbeholdt offentlige tilbud, de viste seg å være like varme i konkurranseutsatt sektor.