Senterpartiets ledelse forleder egne velgere

Partiets velgere er landets mest lojale, ifølge Poll of polls.

Med stor lojalitet fra distriktsvelgerne, kan det være interessant å se nærmere på noen av Senterpartiets grunnverdier som definitivt tilhører borgerlig side. Respekten for at egen innsats skal bety noe veier tungt. At storbonden skal belastes med sosialistisk arveskatt på 70% er så langt fra Senterpartiets grunnverdier som man kan komme.

Etter Johan J. Jacobsens ledertid med Senterpartiet trygt plassert på borgerlig side, førde etterkommerne partiet gradvis over til sosialistisk side. Først ledet an av Ragnhild Queseth Haarstad og Anne Enger Lahnstein. Formalisert gjennom inntreden i den RødGrønne 2005-regjeringen med AP og SV. Etter borgerlig valgseier i 2013 ble retningen befestet gjennom det overordnede mål om å felle den etterkommende borgerlige regjering.

Gradvis har norske velgere flyttet seg til venstre. I hovedstaden stemmer 40 prosent av velgerne på Grünerløkka enten SV, Rødt eller MDG. Som helhet tilhører over 30 prosent av velgerne i Oslo partiene på ytterste venstre fløy. Disse partiene sammen med Senterpartiet har gjort et stort innhogg i Arbeiderpartiets tradisjonelle velgerskare. Spesielt i nord har Senterpartiet lykkes godt, men velgere er også hentet fra borgerlig side.

Hvem er så Senterpartiets velgere? Fokuset på distrikt veier selvsagt tyngst om man isolert ser på den geografiske plassering, illustrert ved den ulike oppslutning i by vs. land. Ser man som innledningsvis nevnt på Senterpartiets grunnverdier, er det ingen tvil om den store andel velgere som tar avstand til sosialismens iboende søken etter å la en stadig større del av regningen betales av «fellesskapet». Alle de andre. Senterpartiets ledelse bekrefter dette ved samarbeidet med Arbeiderpartiet, samtidig som man etablerer en viss avgrensning mot samarbeid med SV. Senterpartiets ledelse har altså ført en politikk hvor man søker og vinner ekspansjon på sosialistisk side. Ikke fra SV og ytterligere til venstre på skalaen, men fra Arbeiderpartiets velgere. Klarest fremkommer dette ved Per Olaf Lundteigen som direkte frir til LOs medlemmer. Strategien har lykkes i så stor grad at kartellet har premiert Senterpartiet med 5,3 millioner i valgkampbidrag.

Men ønsker den borgerlige side av Senterpartiets velgere denne klamme omfavnelsen? En omfavnelse som er destruktiv i forhold til de grunnleggende sider ved finansiering av bærekraftig velferd, for arvingen av gården, for våre etterkommeres forutsetninger for å skape, selve grunnlaget for muligheten til å fordele? Ønsker virkelig disse velgerne sosialistisk annektering av bondens såkorn for å betale innbyggernes tannlegeregninger og andre kortsiktige populistiske tiltak i søken etter kortsiktig gevinst ved valg?

Her kan Høyrevelgere anklage FrP for å stå for mye av den samme politikken som Senterpartiet står for med halverte ferjepriser, etc. Men da står jo Senterpartiets partiprogram mye nærmere FrP enn SV i mange av denne type grunnleggende spørsmål! Forskjellen er at FrP -som bonden- er grunnleggende opptatt av borgerlige rammevilkår for å dyrke inntektssiden, verdiskapningen, eller såkornet om man vil benytte dette bildet.

Ledelsen i Senterpartiets faneflukt mot venstre har selvsagt gitt resultater i form av større nasjonal oppslutning fra velgerne. Likevel er ikke dette fordelaktig for Senterpartiets distriktsvelgere. Selv ikke på det aller kortsiktigste. Kaken må bakes før den kan deles. Kaken til fordeling blir selvsagt større med incentiver for å bake, for å investere. Hva betyr omfordeling av en milliard fra storbypakkene opp mot sosialistenes destruktive annektering av jobbskapernes såkorn; investeringskapitalen? Hva gir oppspist såkorn påfølgende år? Dette er en grov logisk brist fra Senterpartiets ledelse!

Alle innbyggere i distriktene har et forhold til SMB-sektoren som sysselsetter en million skattebetalende innbyggere. Det hele handler om Små- og Mellomstore Bedrifter. Distriktspolitikk handler primært om arbeid nær der man bor. Det handler ikke om sosialismens maksimale skvising av de som lykkes best. Det handler ikke om annektering av 5 til 30 milliarder kroner fra jobbskapernes viktigste verktøy for jobbskaping. Dess mer privat initiativ lykkes, dess mer skal det straffes. Hvorfor skal Senterpartiets ledelse anerkjenne styringen av landet etter denne elendige oppskrift? Det handler om best mulig oppskrift for hele fellesskapet, som omtalt i vår bok! I stedet har vi fått en styrt samfunnsdebatt som begrenses til fokuset på fattig vs. rik, by vs. land.

www.tanum.no/_fortellinger-og-realiteter-ole-gunnar-hauso-9788230022771

Den sosialistiske valgseier er et resultat av systematisk desinformasjon. Det hele handler om arbeid og da må de som velger å satse dyrkes, ikke undergraves. Se bare på resultatene av næringsfiendtlig politikk fra forrige periode, nok et område hvor det skal reverseres. Hvilken kunnskap har distriktsvelgerne blitt tilført om hvordan arbeidsplasser skapes? Ingen!

Senterpartiet er ikke like heftige som øvrig venstreside i iveren etter å annektere næringslivets såkorn. Spørsmålet er: Hvorfor skal Senterpartiet i det hele tatt samarbeide med partier som er destruktive overfor distriktenes velferdsfinansierende næringsliv? Arbeidsplasser nær der folk bor?

Del dette innlegget: