Sammendrag
Klikk på pilen for å lese et sammendrag av denne artikkelen.
Konsekvensene av økonomisk politikk og sære skatteregler som formuesskatten og exit-skatten, tærer på næringslivet i Norge. Med god hjelp av SV har regjeringen Støre økt beskatningen av norske bedriftseiere med 107 prosent.
Arbeiderpartiets skatteøkninger har medført en betydelig effekt på investeringene. Følgelig har også jobbskaping fallt i privat sektor. Dette skaper usikkerhet med hensyn til fremtidig velferdsfinansiering.
Artikkelen dokumenterer konsekvenser av skattepolitikken, omtaler gründere som opplever at skattesystemet hemmer utviklingen og refererer til overraskende innsikt fra en Rødt-velger. Særnorske regler som formuesskatt og exit-skatt kan også påvirke småbedriftseiere og gründere gjennom skatt basert på teoretiske verdier, uavhengig av inntektsnivå.
Vi etterlyser en politikk som bedre støtter innovasjon og investeringer for å nå regjeringens mål om 150,000 nye jobber innen 2030. For å oppnå målet er det avgjørende at våre politikere forstår sammenhengen mellom kapital og jobbskaping. En videreføring av dagens politikk vil føre til redusert skaperkraft, færre arbeidsplasser og dermed en svekkelse av velferdsstaten.
Hvorfor er formuesskatt en dårlig idè? På 3 minutter gir denne videoen deg svaret.
Formuesskatt – Politisk ordbok – Civita, den liberale tankesmien
Hvordan går det med norsk økonomi, egentlig?
Norsk økonomi står overfor utfordringer som krever endringer når det gjelder finansiering av barnehager, skoler og eldreomsorg. Vi beveger oss raskt mot en mer krevende finansiering av fellesskapets velferd. Flere må i arbeid, noe som krever investeringer på både en og to millioner kroner pr arbeidsplass.
-De to siste årene har privat næringsliv sysselsatt 122.000 flere personer, hevdet Vestre på NRK Debatten den 19. november. Hvordan er det mulig ettersom investeringene i privat sektor har vist en kraftig nedgang etterhvert som regjeringen Støres løsninger har fått virke? SSB dokumenterer at investeringene -selve forutsetningen for jobbskaping og finansiering av en velferdsstat- har fallt med over 40 milliarder kroner hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor.
Skal jobber skapes i privat næringsliv, må noen ta sjansen og investere. Da pandemien var på sitt verste – 2. kvartal 2020- falt investeringene med 7 milliarder kroner, målt i faste priser. Til sammenligning har investeringene i år dessverre falt med en takt på 14 milliarder kroner pr. kvartal i gjennomsnitt.
SSB dokumenterer at investeringene i privat sektor hittil i år er hele 35 milliarder lavere enn for samme periode i pandemiåret 2020. Et mysterium ettersom Støre & co. kontinuerlig fremhever rekordstore investeringer og sysselsetting etter regjeringsskiftet.
Hvorfor nådde investeringene toppen allerede et år etter regjeringsskiftet?
Høsten 2022 ble skatteskruen overfor næringslivet kraftig innstrammet. Regjeringen Støre begrunnet økningen med behov for større omfordeling i landet som allerede under regjeringen Solberg hadde verdens desidert største omfordeling. I gjennomsnitt mer enn 400,000 kroner pr innbygger. Alle piler har siden snudd nedover. Flere titalls milliarder ble målrettet annektert fra våre største jobbskapere. Menon Economics har beregnet skatteøkningen til 107 prosent. Utrolig, men sant: De aktivitetsfremmende og livgivende investeringene har fallt i så stor grad at nivået er lavere enn da landet ble nedstengt under pandemien. Det er grunnlag for å hevde:
Arbeiderpartiets økonomiske politikk er verre for næringslivet enn en pandemien!
På flere områder er Arbeiderpartiets økonomiske politikk mer skadelig for næringslivet enn pandemien, men hva med jobbskapingen? Økte skatter på bedrifter og arbeidende kapital har utviklet seg til en vedvarende nedgang, selv om den aktivt kamufleres av regjeringen. Den betydelige nedgang under pandemien ble fulgt av en enda større oppgang. Nå faller investeringene og dermed stopper også veksten i sysselsetting i privat næringsliv; sektoren som skal finansiere vår velferd. Skattepolitikk som inkluderte beskatning med tilbakevirkende kraft påførte et stabilt vestlig land noe helt nytt: Politisk risiko ved å investere i Norge. Regjeringens mål om 150,000 nye jobber innen 2030 synes helt urealistisk.
Den viktige jobbskapingen dokumenterer SSB gjennom tabell 09175 med helt nye tall for 3. kvartal 2024.
Årlig jobbskaping i privat sektor siste to år (målt ved utgangen av 3. kvartal) berges av 12,150 flere ukrainere i jobb. Dette er selvsagt er gledelig. Samlet over de to siste år er totalt 26,300 flere sysselsatt, men kun 14,150 av den øvrige befolkning. Er det grunn til bekymring? De to foregående år -som også inkluderte en periode med pandemiens utfordringer- kom 141,700 arbeidsledige i jobb, 10 ganger flere! Hva har skjedd? Feilinformerer regjeringen fordi den ikke har oversikten? Har regjeringen kontroll?
Hvert år har Støre og regjeringen lovd husholdningene bedre kjøpekraft, illustrert ved ulike tusjtegninger.
Det er 48 prosent i befolkningen som oppgir at husholdningens økonomi er litt eller mye dårligere nå enn for ett år siden.
Det blir ikke brukt over 21 milliarder på strømstøtte, men 7. Staten sitter igjen med et overskudd på 23 milliarder. Overskuddet var 14 milliarder kroner større enn Finansdepartementet oppga.
Perioden fra høsten 2020 til høsten 2022 var selvsagt påvirket av gjeninnhenting og prosjekter på vent under pandemien. Imidlertid er den store nedturen forlengst tilbakelagt. Det er mildt sagt bekymringsfullt at siste halvår er netto 500 flere sysselsatt, ved hjelp av 5,700 ukrainere.
En nedgang på 5,200 arbeidstakere for den øvrige befolkning.
Har en regjering som normalt «følger situasjonen nøye» tilstrekkelig oversikt? Responsen til finansminister Vedum tyder ikke på det. Vedum har kritisert borgerlige politikere for å ‘snakke næringslivet ned’. Erna Solberg m.fl. har kun påpekt utviklingen! Når vil regjeringen innse de faktiske forhold? Inntil det skjer fortsetter feilinformasjonen overfor velgerne. Til hvilken fordel for fellesskapet?
www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/hvor-mange-ukrainere-jobber-i-norgeResultatet av destruktiv næringspolitikk er dermed tydelig dokumentert.
Hvordan skal regjeringen Støre nå Perspektivmeldingens målsetting om 150,000 flere i jobb innen 2030? På tross av regjeringens ‘aktive næringspolitikk’ er noe fundamentalt galt, men hva? Var det ikke så smart likevel med LO’s «ta de rike»?Har Rødt i motsetning til AP forstått exit-skatten?
Selv om Rødt tradisjonelt har støttet høye skatter på kapital, har enkelte stemmer innad i partiet begynt å stille spørsmål ved effekten av slike skatter. Heidi Bjurbeck, en tidligere Rødt-politiker, har uttrykt bekymring for hvordan formuesskatten rammer bedrifter som allerede sliter økonomisk.
Utrolig, men sant; dette kommer fra Rødt:
Det innledes i kjente ordelag med sitat fra Arbeiderpartiets nettsider.
Et skattekutt på hva høyresiden kaller «arbeidende kapital» -aksjer, næringseiendom og driftsmidler (for. eks maskiner), vil først og fremst være en gavepakke på 18,3 milliarder til de med aller mest fra før på bekostning av vår felles velferd.
Så følger veldig overraskende toner fra Heidi Bjurbeck, fagforeningsmedlem og tidligere Rødt-politiker:
Når LO går ut og støtter store skatteøkninger på bedrifter, hvordan påvirker det LO sine medlemmer? Går bedriften i balanse, eller underskudd, så må skatten betales uansett. Arbeidsplasser til LO-medlemmer settes i fare.
Heidi Bjurbeck forklarer skatten bedre enn selv NHO gjør:
Jeg kjenner at sosialisten i meg blir sakte strangulert allerede ved ankomst til første komma i denne påstanden. Hva tenker Arbeiderpartiet her tro? Tenker jeg slenger med SV og Rødt også. Hva tenker dere om dette?
Tenker dere virkelig at dette vil gå på bekostning av vår felles velferd? Nei, dette er i så fall en gavepakke til vår felles velferd, og la meg prøve å forklare slik at oss sosialister kanskje forstår.
Hjemme har jeg oppvaskmaskin, støvsuger, komfyr, vaskemaskin, plenklipper, høytrykksspyler, motorsag, kantklipper og diverse andre maskiner og utstyr. Dette har jeg kjøpt inn fordi jeg trenger det til å gjøre hus- og hagearbeid, eller å få livet mitt til å gå rundt på andre måter. Hvordan hadde vi reagert om det plutselig ble bestemt at vi hvert år skulle betale formuesskatt på dette?
Dette er jo remedier vi trenger for å få livene våre til å gå rundt på en enkel måte. Så kan vi jo latterliggjøre det med å si: «Nei, da går jeg tilbake til ljå, vaskebrett, grue og kost.» Nei, beklager altså, men det kommer til å bli skattebelagt det også, fordi dette også kan regnes som maskiner og utstyr, selv om det ikke har motor.
I dag må alle bedrifter betale formuesskatt på maskiner og utstyr de trenger for at noe skal produseres, uansett om bedriften går i pluss eller i minus. Altså, de må betale en ekstra skatt for at vi skal ha en jobb å gå til og kunne gjennomføre den. Det er det samme som at jeg skulle ha begynt å betale skatt hvert år på vaskemaskinen min og annet utstyr jeg trenger hjemme.
Jeg eier også et hus. Det må jeg ha for å kunne bo i. Kall det gjerne en driftsbygning. Det må jeg betale eiendomsskatt for. Hvorfor? Ja si det. Hvorfor skal man det? Eiendomsskatten er den mest usosiale skatten som finnes, både for folk og bedrifter, og det synes nok bedriftene også. I hvert fall når norske bedrifter må betale den, mens utenlandske bedrifter slipper. Og hvorfor skal en betale formuesskatt på en fabrikkbygning? Den er jo helt nødvendig for å kunne drive en bedrift.
Arbeidende kapital, forklaringen ligger egentlig i ordet. Det er en nødvendighet for å få drive næring, skape verdier og arbeidsplasser. Skape skatteinntekter til vår felles velferd. Skape varer som staten kan få inn merverdiavgift på, skape flere arbeidsplasser som også blir skattebelagt med arbeidsgiveravgift. Skape en arbeidsplass, der bedriftene for lenge siden har blitt pålagt å betale inn obligatorisk tjenestepensjon, som alle i arbeid drar nytte av når en pensjonerer seg.
Lenke til artikkelen:
www.smp.no/meninger/kronikk/i/zA9BxK/sosialisten-i-meg-holder-paa-aa-doe
Hvordan rammer formuesskatten det store fellesskapet?
Gründere i Norge står overfor en rekke unike utfordringer. Formuesskatten krever betaling på verdier som ofte kun eksisterer på papiret, noe som tvinger mange til å ta utbytte fra selskapet for å dekke skatteregningen. Dette hemmer vekst og skaper et ufordelaktig miljø for innovasjon.
Veksten siste 12 mndr har falt til 0,8 prosent for det store fellesskapet; «Fastlands-Norge». Regjeringen har ambisjon om å få 25,000 flere i jobb årlig frem til 2030. På tross av mange flere ukrainere i jobb siste år ble totalt kun 6,600 flere sysselsatt. Trenden har fortsatt videre nedover siste halvår hvor kun 500 flere kom i jobb, på tross av at regjeringens politikk har fått ukrainsk bistand!
www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/en-av-tre-ukrainere-er-i-jobb
Formuesskatt og exit-skatt rammer ikke bare «de rike». De rammer oss alle, de svekker Norges fremtid.
Gründer Anine Stangs kommentar i VG gikk viralt. Vi vil ha omstilling og gründere, men halvparten av nyetablerte er borte etter bare to år. Problemet med å satse i Norge er særegne skatteregler før gründeren har tjent en eneste krone. Merk at kommentaren fra Stang er rettmessig kritisert for å være mer relevant for børsnoterte selskaper med hensyn til verdifastsettelse.
Ønsker du å gå i dybden, les først om skjermingsfradraget i dette innlegget:
Stangs kommentar er uansett en glimrende beskrivelse av hverdagen for gründere, mange selvstendig næringsdrivende og bedriftseiere:
For halvannet år siden fikk jeg ideen om å løse et hverdagsproblem på en smartere og mer bærekraftig måte. Så jeg satset alt og ble gründer.
Å drive en oppstartsbedrift er beinhard jobbing. Du jobber døgnet rundt, ofte uten lønn, sykepenger eller pensjonsopptjening, i håp om å bygge noe som kan skape arbeidsplasser og verdier.
Vi hører politikere si at Norge trenger flere gründere, særlig kvinner. Men hvordan skal det være mulig? I stedet for støtte møter vi særnorske skatter som slår beina under oss.
Formuesskatten rammer gründere ved å kreve betaling for verdier som kun eksisterer på papiret – penger som ikke finnes.
Vi hører politikere si at Norge trenger flere gründere, særlig kvinner. Men hvordan skal det være mulig? I stedet for støtte møter vi særnorske skatter som slår beina under oss.
Formuesskatten rammer gründere ved å kreve betaling for verdier som kun eksisterer på papiret – penger som ikke finnes.
Hvordan skulle jeg, en helt vanlig småbarnsmor med huslån, uten å ha tatt ut en eneste krone i lønn, klare å betale denne skatten?
Ikke nok med det: Hvis eiere må ta utbytte fra selskapet for å betale formuesskatt, kommer 38 prosent utbytteskatt i tillegg.
Det betyr at 1,2 millioner kroner av investeringen på ti millioner ville gått til å dekke personlig skatt, i stedet for å bygge selskapet. Og dette er ikke en engangskostnad – formuesskatten må betales hvert eneste år, noe utenlandskeide konkurrenter slipper.
Exit-skatten er et annet hinder. Hvis mannen min får jobb i utlandet, og vi må flytte, må jeg betale 38 prosent av selskapets verdi ved utflyttingstidspunktet – igjen basert på verdier som kun finnes på papiret.
Det er ikke bare milliardærene som flytter. Nå forsvinner også gründere og nøkkelpersoner. Mange flytter selskapene sine ut av Norge før de henter penger. Når gründerne flytter, mister vi ikke bare skatteinntekter – vi mister arbeidsplasser, teknologiutvikling og vekst.
Hvis vi ikke tar dette på alvor, hva skal vi egentlig leve av i fremtiden?
Hvordan Skape Bærekraftige Arbeidsplasser?
Norge trenger en strategisk tilnærming for å skape de 150,000 nye arbeidsplassene som er nødvendige innen 2030. Dette krever ikke bare ideer og innovasjon, men også investeringer fra både privat og offentlig sektor. Løsningen er enkel: Borgerlige løsninger for fellesskapet. Essensen er like enkel: Positive rammevilkår for de som skaper jobbene. Arbeiderpartiets «aktive næringspolitikk» er like død som planøkonomien partiet selv gravla på slutten av 1970-tallet. Ønsker Youngstorget å lære av hvordan politikk for kakedeling til slutt ender, anbefales egen NOU 1979:35 (Lied-utvalget). Hva med LO’s kamp mot enhver endring av sykelønnsordningen? I Norge står hver femte i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Vi bare nevner at en halvering av sykefraværet ville tilført fellesskapet 100,000 årsverk.
www.dn.no/kommentar/sykefravar/nav/ssb/syk-sykere-sykest-det-er-nordmenn-det/2-1-1745438
Youngstorgets mest negative bidrag til det store norske fellesskap kan dermed oppsummeres i tre punkter:
- Kampen mot endring av verdens «beste» sykelønnsordning bidrar til en sykeliggjøring av folket med klodens beste helse. Kostnaden kan hevdes å medføre 100,000 tapte årsverk
- De beste personlige velferdsytelser er kun bærekraftig gjennom et produktivt næringsliv, herunder rammevilkår for investeringer i privat sektor
- Historisk har LO representert Norges desidert største brems mot omstilling. Fra kampen mot omstilling i milliardsluket Norsk Jernverk, første versjon av den aktive næringspolitikken (planøkonomien), kamp mot innføring av PC på skrivestuene, kamp mot nedleggelse av avispapirproduksjon og ikke minst all skvising og kamp mot verdens beste arbeidsgivere
Les også disse artiklene
Historien til gründer Anine Stang
Les historien til Gründer Christer Dalsbøe
https://www.vg.no/nyheter/i/qPQL8w/exit-skatten-vil-gi-helt-vanlige-folk-evig-skattegjeld
Komplisert?
Her er en enklere historie om formuesskatten!
VIDEO: Et perspektiv på formuesskatten gjennom en tre minutters informativ video: Det handler om mer enn omfordeling i verdens mest omfordelte land.
Formuesskatt – Politisk ordbok – Civita, den liberale tankesmien