Frem mot stortingsvalget er det avgjørende at de fleste forstår at gode rammevilkår for næringslivet er selve fundamentet for å kunne finansiere våre velferdstjenester i årene fremover.
Bidra til å formidle at positive rammevilkår for privat næringsliv er fundamentet for våre velferdstjenester!
Støtt aksjonen med en pengegave!
Ønsker du å bidra til våre aktiviteter under valgkampen, kan pengegaver betales til aksjonens konto som disponeres av vår forretningsfører. Innbetalingen merkes med «gave».
Innbetalinger foretas til bankkonto i Danske Bank: Borgerlig valgseier | 8101.47.43669
Hva skal vi leve av i fremtiden?
Gjennom mange budskap i forrige valgkamp søkte vi å sette lys på spørsmål som hva vi skal leve av i fremtiden.
Stortingsvalget derimot skulle handle om påstått skattelette til de rike og økende forskjeller. Etter 8 år med borgerlig regjering levde vi i verdens mest omfordelte land og økonomien gikk så det suste. Skatteletten gikk til folk flest og SSB dokumenterte at påstanden om økte forskjeller var mindre relevant.
Regjeringen Støre representerte en umiddelbar kursdreining.
Sosialistene synes å leve i den tro at jobbskaperen er upåvirket av skatt. Relasjonen mellom privat kapital, de liv-givende investeringer og vår velferd er ikke-eksisterende. Statsbudsjettets utgiftsside inndekkes gjennom henting av titalls milliarder private investeringskroner. Investeringsnivået antas deretter intakt – som om bygging av «det norske hus» er uavhengig av privat kapital.
Dermed fant regjeringen Støre det helt uproblematisk å ilegge norske jobbskapere
- 7,7 milliarder kroner i økt arbeidsgiveravgift
- 33 milliarder i en ny såkalt grunnrenteskatt
- 2,4 milliarder i økt formuesskatt
Med etiketter i budsjettdebatten som «dugnad» og «omfordeling» ble
- store jobbskapere tvunget utenlands som følge av den ekstra formuesskatt.
- fremtidsrettet forskning og innovasjon ble beskjært med 20 millioner kroner, bare ved Sintef. En direkte konsekvens som følge av den ekstra arbeidsgiveravgift.
- Regjeringen ønsker doblet lakseeksport. Med den nye grunnrenten forsvant investeringene og fjoråret endte ikke overraskende med 50.000 tapte tonn.
Ida Wolden Baches avslørende årstale.
For innbyggerne forventes heller ingen fest. Ved inngangen til 2024 forespeilet både statsminister og finansminister norske innbyggere forbedret kjøpekraft. Allerede 15. februar knuste sentralbanksjefen håpet. Uten å nevne «rentenedgang» en eneste gang i talen, er det mer enn rimelig å anta at låntakeres renteutgifter vil overstige fjorårets. Selv med reallønnsvekst, vil dermed flertallet av husholdninger som har lån gå glipp av økningen i kjøpekraft som både statsminister og finansminister forespeilet.