Venstresiden snakker ned Nord-Norge, gjerne frontet av Senterpartiet.
Da Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum startet valgkampen i Nord-Norge, handlet det om en landsdel han kaller «hardt rammet av regjeringens reformer».
Erna Solbergs kilder til informasjon i nord er mange etter alle år i politikken, men selvsagt ikke 100% objektive. Det handler uansett om arbeidsplasser for å hindre fraflytting fra landsdelen. Jobb, kjøpekraft, skatt til kommunene og finansiering av velferd.
Senterpartiet skal reversere både det ene og det andre. Velgerne bestemmer. Velgerne kan også få fart på fraflyttingen i nord gjennom å reversere vilkårene for jobbskaperne. Med Senterpartiet og de øvrige sosialistiske partiene følger trolig også retur til småbedriftenes situasjon før 2013. SSB tabell 07091 gir detaljert statistikk for den faktiske utvikling i fylkene. Sammenligningen av to 4-års perioder for virksomheter med mellom 5 og 50 ansatte dokumenterer betydningen av positive rammevilkår:
I 4-års perioden før regjeringsskiftet var den netto tilvekst i antall småbedrifter færre enn 100. De 4 år etter: Flere enn 1.000, et lite regimeskifte. Med kommentaren «På hver sin planet» mer eller mindre likestiller VGs kommentator Tone Sofie Aglen de to partiledernes beskrivelse av det nord-norske terreng. Aglen er mye benyttet kommentator av NRK. En mer relevant beskrivelse av de faktiske forhold har John Arne Markussen, tidligere sjefredaktør i Dagbladet: «Nord-Norge har to utfordringer, og ingen av dem løses med medynk og valgflesk: For få og for små kapitalmiljøer, og mangel på arbeidskraft og kompetanse innenfor næringer som nå vokser fram.»
Nord-Norge, Befolkningsutvikling | Nord-Norge trenger ikke politisk medynk (nordnorskdebatt.no)
Hvilken nytte har landsdelen av politikere som snakker Nord-Norge ned? Verst er landsdelens egne politikere, men media hjelper til.
Et eksempel fra aksjonens bok; Fortellinger og realiteter – Borgerlig oppskrift for fellesskapet
Kritikken var massiv både før og etter inngåelse av kontrakt med ny operatør. Flyverne ble brått veldig syke på slutten av kontraktsperioden. I tillegg oppstod uheldige tekniske problemer med de nye moderne flyene. Fagbevegelse og øvrig venstreside tegnet et bilde av en av de største skandalene i norsk helsevesen i moderne tid. «Stopp dette kaoset før noen dør», skrev Nordlys på lederplass. Helseministerens avgang ble et krav. Hva var essensen i sosialistenes dyrking av misnøye i denne saken? På tross av all støy – 286 godt publiserte avvik – ble en beredskap på 95 prosent opprettholdt for andre halvår 2019, inklusiv de tiltakene som regjeringen hadde satt inn bl.a. ved hjelp av forsvaret.
Man kan gjerne spørre om en beredskap på 95 prosent er tilfredsstillende beredskap i værutsatte nord. Men beredskapen i 2008 – 2009, også en vanskelig periode for luftambulansetjenesten, var 87 prosent. Det er langt under nivået i den vanskelige fasen med etablering av ny operatør i 2019. Nye fly som skulle vært satt inn i 2009, måtte utsettes med et helt år og ble ikke levert før sommeren 2010. Alt dette skjedde uten at den rød-grønne regjeringen løftet en finger, og partiorganet Nordlys ofret ikke en spaltemillimeter på den beredskapen. Nordnorske medier fremhevet derimot at Norge hadde den beste luftambulansetjenesten i verden. Det var altså denne lufttransporten venstresiden ville tilbake til.
Sosialistenes fortelling om Nord-Norge er ikke i samsvar med terrenget.
Så hvorfor skal innbyggerne være tjent med å velge reiseledere som ikke kjenner terrenget?